Hva er forskjellen på allehelgen og halloween?
I 2 episode av Herrens Veier ser vi at Amiras datter Safiyah er kledt ut til Halloween. Vi ser også at Johannes ber presten Lotte om å huske å fortelle om allehelgen når hun har halloweenfest i kirken.
Allehelgen og halloween har flere fellestrekk, men de springer ut av forskjellige tradisjoner. Allehelgen har en lang historie i Danmark (og også i Norge).
I middelalderen i katolsk tid mintes man især helgener og martyrer som døde for sin tros skyld. I folkekirken i dag feirer vi allehelgen til minne om alle døde. Allehelgen er derfor en god anledning til å besøke gravsteder og tenne lys. I mange kirker leser man opp navnene til de som har gått bort i løpet av det siste året – som de gjør i dette avsnittet.
Allehelgensaften faller den 31. oktober, som også er reformasjonsdagen. Det var på denne datoen i 1517 at Luther slo sine 95 teser opp på kirkedøren i Wittenberg.
I folkekirken blir allehelgen alltid markert den første søndag i november. Likevel knytter det seg fortsatt mange tradisjoner til dagene omkring allehelgen, og halloween er en av dem.
Halloween er opprinnelig en skotsk betegnelse for allehelgensaften, altså 31. oktober. Halloween handler om uhygge og død, fordi den bygger på en gammel folketro om at de døde vender tilbake på denne kvelden for å hjemsøke de levende. Derfor er det tradisjon for å kle seg ut i fryktinngytende kostymer, samt å tenne lys i uhyggelige gresskarhoder for å skremme de dødes ånder vekk.
Tradisjonen er især i USA blitt stor og har derfra kommet til Danmark (og Norge), hvor mange har tatt den til seg. I noe kirker velger en å ta med elementer fra halloween når en for eksempel feirer allehelgen med barn. Her blir det brukt for å fortelle barna at de ikke skal være redde for de døde, for de er hos Gud.
Hvorfor tenner man lys for de døde?
I denne episoden av Herrens Veier får vi vite at Elisabeth tenner et lys for August hver morgen.
I kristendommen kan et brennende lys symbolisere det evige liv. Det er for eksempel alltid tent levende lys på alteret ved gudstjenester og kirkelige handlinger. Men å tenne lys i kirken i andre sammenhenger ble lenge oppfattet som en katolsk skikk, som man i folkekirken tok avstand fra. Det endret seg i siste halvdel av det 20. århundre, og man kan i dag tenne lys i mange kirker som uttrykk for personlig bønn eller til minne om en man har mistet. Siden 1990-årene har man i danske supermarkeder kunne kjøpe gravstedslys, som danskene tidligere kun kjente fra reiser til sentral- og sør-Europa. Især til allehelgen er det blitt en tradisjon å tenne lys på sine kjæres gravsted.
Hvorfor bruker Johannes Luthers berømte ord «her står jeg. Jeg kan ikke annet, så hjelp meg Gud»?
Johannes siterer Luther i sin preken i forbindelse med at Brovang kirke tas ut av bruk. Luthers berømte setning lyder «Her står jeg. Jeg kan ikke annet, så hjelp meg Gud». Ordene stammer fra våren 1521 hvor Luther ble avhørt i riksdagen i den tyske byen Worms. Her fremsatte Tysklands mektigste menn – med keiseren i spissen – krav om at Luther skulle ta avstand fra sine egne skrifter. På allehelgensaften den 31. oktober i 1517 hadde Luther slått sine 95 teser opp på kirkedøren i Wittenberg, og han utgjorde derfor en trussel mot den katolske kirke som var en alliert av keiseren. Derfor var han innkalt til det særlig møtet i riksdagen, hvor samfunnets topper den gang møttes for å diskutere datidens problemstillinger. Til møtet i Worms holdt Luther en tale foran en stor forsamling i kirken. Her forsvarte han sine synspunkter, for han kunne ikke med god samvittighet ta avstand til dem. Og det var altså i den sammenheng at den berømte setningen ble uttalt.
Hva er babysang?
I episoden er vi med Johannes og Anton til babysang hos prestekollegaen Lotte.
Johannes har tidligere kritisert Lotte for å arbeide med nye tiltak i kirken - som babysang - og man har fått inntrykk av at han ser det som en uting. Men med Anton på armen gir det tilsynelatende god mening for Johannes å være med. Det illustrerer en velkjent utvikling i folkekirken.
I dag er det ikke langt til nærmeste kirke med babysang for foreldre og deres babyer. Babysang er typisk for babyer 3-10 måneder. Før barn for alvor begynner å krabbe og gå har de nemlig sansene spesielt åpne og dermed stort utbytte av sang og musikk. Og foreldrenes (sang)stemmer er det beste de kan lytte til.
Babysanggrupper møtes som regel en gang i uken for å synge salmer og andre sanger, leke sangleker, blåse såpebobler og spille instrumenter for de små barna. På denne måten opplever de kirkerommet og sangene med alle sansene sine.
Babysang er basert på en viten om at sang og musikk stimulerer barnets musikalske og sansemotoriske utvikling. Et forskningsprosjekt fra Aarhus Universitet har vist at babysang er meget populært. I følge studiet går nesten en fjerdedel av en årgang til babysang (i Danmark). Den første skepsis – også internt i kirken – har derfor snudd og de fleste betrakter i dag babysang som en god måte å være kirke på sammen med småbarnsfamilier.
Babysang krever ikke kjennskap til kirken, og man behøver ikke å være et musikalsk geni for å delta. Alle kan være med!
(Hvis du er interessert i å gå til babysalmesang med din baby, kan du søke i kirkekalenderen/på kirken.no for å finne en kirke i nærheten av deg som tilbyr babysang!)